karlstadsisters - Vi tror at vi har mange nok aproposer og digresjoner i hverdagen til å fylle en blogg. Så får vi se da ;) Malin (-86), Marte (-90)

Ski- eller fisketur?

På vei fra -11 til deilig uten-longs, fjellandet! (Nordland)

Bildet er fra oktober da jeg og mamma dro til fjæra for å strikke.

En del av det å bli voksen er ikke at man blir skrøpelig men at vi innser at vi BLIR det om vi ikke slapper av (er ikke samme som å sove bort dagene da...).

Hvor fantastisk er det ikke å bo/feriere på steder hvor det tar kortere tid å gå/sykle til flyplassen enn jeg bruker til tbanen "hjemme" i Oslo?

Landet for 10min siden og allerede står jeg her:

Står ved kaia i kø for å kjøpe reker nykokt av båten, og har Tungtvann på øret. Ingen tvil om hvor jeg er!

Marte: hva med heklekurs, fjordfiske, fjærabål (og dans), og litt ski ved perfekt vær? Og masse god mat!!


Gleder meg til resten av kurven kommer,
Malin

Tilfreds

Det enkle er det beste: Balanse. Årsak: Verden er stor så det er alltid uendelig med steder å se, utdanninger å ta, jobber å mestre, mennesker å kjenne, urettferdigheter å kjempe mot.... Akk. Å være tilfreds/ha det bra/være lykkelig henger ikke nødvendigvis negativt proposjonalt sammen med hvor mye man vet eller skjønner om hvordan verden fungerer. Jeg synes likevel det virker som at de jeg kjenner som er mest fortvilt er de som har gjort og sett mest.

Uansett er det er godt utganspunkt om du som meg vet hvor du kommer fra, og da mener jeg at du har et øye til de du vokste opp med. Nytten er ikke nødvendigvis å bruke det, men å vite at det finnes et sted å samle energi, selv når du ikke visste at du behøver det.

Det er godt når arbeidsdagen er slutt å kunne se fysisk avstand til det, men også at alt er der og venter uten at det er behov for å anstrenge seg for å beholde det. Balanse.

Vet ikke om jeg er den riktige til å gi råd om hvordan være tilfreds. Jeg er jo virkelig fornøyd med alt (og har vel fått det slik jeg ikke torte innrømme at jeg ønsket). På den andre siden så kunne jeg ha vært misfornøyd med alt. Det finnes alltid bedre betalte jobber med høyere status, jeg bor ikke akkurat i er slott, og i Oslo atpåtil. Nettopp her er jeg ved kjernen: jeg er fornøyd selv om det er så mye MER der ute. Det er alltid noen "under" og noen "over". Det kommer nye stillingsannonser (noen jeg absolutt ikke kommer til å se etter) Ta det i ditt eget tempo, ikke vær redd for å gå glipp av sjanser; verden går ikke under bare fordi det er skjebnen at du skal mislykkes ;)

Ord former tanker like mye som omvendt. Tror du ikke? Det er en uvane å formulere noe enkelt med for mange ord, men klisjeer mister sin betydning ved misbruk.

Det jeg ønsker å få frem er at en enkel erkjennelse som at man har det BRA krever at men innser at verden er altfor stor til å gripe rundt den med sine egne to armer i et og samme sekund.
1) Lag en enkel liste over hva du vil oppnå de neste fem årene.
2) Dernest er det andre ting som må ofres.
3) Ikke glem punkt 2. Nyt heller historiene til de som har prioritert annerledes. Biblioteket er full av bøker av en grunn ;)
4) Husk at du skal mest sannynlig ha et supert liv i mer enn fem år så variasjon i aktiviteter er tingen for å kjenne at en har en plass i fellesskapet på denne kloden :) teorien er lik som for sårbarheten til land med ensidig produksjonsgrunnlag (geek)

Først når du har et en nøytral forklaring på hvor du kommer fra og hva du har evner til (her blir du nok mer overrasket selv over hva du kan enn dine omgivelser) har du sikt mot hvor du skal. Spør bare en orienteringsløper.


Klemmer Malin

Nye tradisjoner

Jeg lærer aldri at der er en dårlig ide å ta tidlige fly... Iallefall når jeg er er sted der det tar mer enn 7 minutter å komme seg til flyplassen ;) å se vinterlandskapet vekket meg raskt. Snakk om bizzar opplevelse, jeg har jo ikke sett ordentlig vinter på et helt år.

De nye tradisjonene ja... Dette har vært dager for mange gjensyn. Denne familien reiser fælt. For to år siden erstattet Gudjon Marte sin plass på hytta. I år er vi seks sjeler. Noen urbane akivietet har det også blitt. Vanligvis blir vi innfødte på hytta straks det har blitt skolefri, og om det ikke hadde vært for skuterstøy hadde vi like godt kunne trodd vi var på en annen planet. Mamma fant i går bilderedigeringsfunksjonen på mobilen min, hmmmm, og vi osloboerne ( som har nytt bare stier i Marka en god stund) har fått med Matias og tatt jogging som en påskeaktivitet + forræderisk tvspilling. Jeg skylder på Gudjon for disse nye påfunn, kremt. Det gjør vi alle :p

Selvfølgelig blir det like mye snop som tidligere påskeferier, men tvilsomt så mye som i fjor da det ikke var ferie for meg og Marte.



Ellers oppfordrer jeg alle til å legge bort teknologien et par dager. Spent på akkurat det der for min del.


Malin

Ingen rom for flyskrekk

Mitt karbonspor har økt betraktelig der siste halve året. Akk... London og forsmaken på våren var herlig. At sesongen er nesten lik i Oslo er bekymringsverdig og minner meg på at teknologien har flere sider. På mandag i London fant jeg i meg en park rett ved møteplassen. I dag i Oslo måtte jeg konstatere at Maridalsvannet bar preg av det tidlige vårværet, men isdekket vitner om at det ikke er total galskap ennå...

Nå gleder jeg meg til mat og skiturer i vinterlandet. 6 uker i jobb har gått forunderlig raskt, men det merkes at det er for lenge siden jeg har nytt dette;

Nyt de dagene som er til rådighet for DEG! Det er ikke alle som kan ta allverden avkobling fra plikter. Selv har jeg noen med hjem. Pytt pytt. I fjor ble det med en eneste kveldstur i løypa. Det kjennes som at Masteroppgaven var i et tidligere liv!! Kjære alle som har studier opp til halsen; det blir så mye bedre etterpå. Ikke la forventningene til høytider stresse deg. Jeg hadde det forresten riktig så hyggelig da jeg gjestet Marte på lesesalen på Frisvold i Tromsø i påska i fjor. Hun har ennå den byrden denne påska også, men er beundringsverdig god til å balansere. Iallefall er hun i samme hus som oss med selverklært ferie/ avspasering.

Vi snakkes,
Malin

Teknologi altså...

Fra å ha videosamtale med Matias og pappa da jeg satt i gaten til å blogge på over 10.000 fots høyde!

Hører at en del bekjente har bommet litt med hvilken vei klokka skulle stilles i natt. Jeg derimot må stille den tilbake når jeg ankommer London straks.

 

 

At nettet til Norwegian ikke var så knall som lovet, kombinert med en pratsom sidemann førte til at jeg først får postet dette på hotellrommet etter en liten tur for engelsk øl og indisk curry. Flott standard på hotellet. På bildet over fra rommet skimtes Themsen.

 

God natt og ha en strålende mandag om noen timer. Det skal iallfall jeg (må jo bare bli bra når det første på taperen er hotellfrokost) Må nok etterhvert fortelle om den spreke sidekameraten min på flyet.

 

Klemmer fra Malin

Aldri si aldri

Oslo og iPhone. Say no more... Gitt opp mine prinsipper for en mann og jobben. Iallfall er det den beste mannen. Og den beste jobben. Makan til velkomst av kolleger tror jeg ikke har sin like. Står opp kl 6 med fryd! Det skal være sagt at jeg har innsett at ordentlig kollektivtrafikk har jeg ikke opplevd innen nå, og det har virkelig sine fordeler..:

Før jeg skryter for mye over min tilpassningsevner skal det sies at vi bor 2 minutter fra en skog. Nordmarka kalles den visst. Sommeren har det travelt ( kom nettopp fra en spasertur i tskjorte) så det ble med fire skiturer i år. Ullevålseter er fantastisk!

Ovenfor er det meninga at dere skal se en hakkespett.

Da skal jeg kaste meg i reiseklær og sette kursen mot Gardemoen og London. Jobb må vite. Business before pleasure ;) minimalt med fritid i dagslyset men sleng gjerne noen tips som kan rekkes til fots rundt Westminster min vei.

Malin

Gode mennesker og god tid. Nicaragua

I Costa Rica var det mange som var skeptiske når jeg fortalte at jeg skulle reiste til Nicaragua. De fortalte at Nicaragua er et skumlere og mer fattig enn nabolandet. Selv har jeg bare hatt gode opplevelser der. Menneskene jeg har møtt er fordomsfrie, vennlige og ydmyke. Naturen er vakker, surfen god og turistene av den gode sorten.

Tiden i Nicaragua har vært preget av avstand mellom hver gang jeg har hatt tilgang til strøm, telefon og butikker. Derimot har nærheten til bølger, strand og skog vært stor. Dessuten har jeg møtt på mange fantastiske mennesker den siste tiden, med bakgrunn fra hele verden, men likevel så like på mange måter. 


Foto: Mike Lasota
Jeg følte meg kjempeprivilegert som kunne våkne med denne utsikten, et av Nicaraguas beste surfespot. Altså kunne jeg sjekke forholdene med en gang jeg våknet og bare ligge å vente på bølgene. Selv om jeg aldri har surfet så mye som den siste tiden har også hengekøyefaktoren har vært skyhøy ;)

Gode folk!

 

Jeg og noen nye venner tok en båt til en vulkansk øy i Lago de Ometepe, som er en stor innsjø midt i Nicaragua. Menneskene på øya lever stort sett av fiske og jordbruk. Det slo meg hvor merkelig det var å se folk som drev jorda meg okse og plog samtidig som de snakket i mobiltelefon. Jeg møtte på folk på min alder som pendlet til fastlandet for å studere, men som ønsket et rolig liv i dette lille samfunnet. Det er kjempeinteressant at disse menneskene ønsker en viss utvikling samtidig som at de ønsker å ta vare på mange av de gamle verdiene.




Lindsey og Greg er to fantastiske mennesker fra Yucon, Canada, som også er i Nicaragua for å surfe. Her spiller vi Cribbage. Noen som har spilt det i Norge?

 

Noen dager før avreise reiste jeg til kolonibyen Granada for å se hva urbane Nicaragua hadde å tilby. Alle menneskene jeg traff på var veldig trivelige, men kanskje mer hektiske enn utenfor byen. Likevel var det masse spennende å se, høre og lukte og jeg kunne finne nydelig gatemat.




Akkurat nå er jeg hjemme i Norge etter noen dager i Oslo og Glomfjord og nå i Alta. Jeg er litt språkforvirret, men ellers avklimatisert og klar for det vinteren har å tilby. Dessuten var det kjempegodt å komme hjem til verdens beste venn, lillebror Matias<3

 Klem fra Marte

Hei som det går!

 

Bortsett fra Bergensturen ligger jeg godt i rute og vel så det med reisinga mi. Hadde regnet med stille før stormen men en ikke planlagt Oslotur dukket opp, det ene førte til det andre så om fire dager er jeg på plass i ny jobb. Jeg gleder meg like mye som da jeg skulle begynne på universitetet for 5,5 år siden.  Er spent på hvor lang tid, om i det hele tatt, det tar før jeg sier til noen at de er heldige som er studenter. 

 
Noen dager med bortimot -30 har vært FANTASTISK! Jeg må da få brukt dunjakka mi som er kjøpt ene og alene for å overleve isfisketurer med mamma. Mine forestillinger om kulde er over gjennomsnitlig romantisk, men jeg praktiserer faktisk aktiviteter ute. Det er ikke bare poesi og sofasnakk ;)

 

 Om noen vil ha en medsammensvoren til kaffelering, strikking, turer eller barnevakt i Tigerstaden er jeg din kvinne! Sosiale medier er ikke til for ingenting. Jeg akter å motbevise det at man blir deppa av å bo i en "storby". Nemlig!

 

Malin

Aloevera

Da er brettet mitt fikset og i morgen er jeg er paa tur til Nicaragua, der jeg mest sannsynligvis skal moete noen folk jeg skal surfe med. Det er saa mye artigere aa surfe naar man kjenner noen som vet litt om forholdene paa de forskjellige strendene.

Akkurat naa har jeg vaert i Tamarindo et par dager der du kan finne masse unge mennesker, festing og surfing paa alle nivaaer. Jeg har moett masse spennende mennesker her, paa hostellet La Oveja Negra, som er eid av to argentinere. Likevel kjenner jeg at det skal bli godt aa komme meg videre til et litt roligere sted :)

Lisbeth setter dekk paa brettet mitt. Det er superartig aa se at kvinner kan sakene sine i en ellers saa mannsdominert sport..


Jeg er stor fan av solkrem, men her om dagen holdt det ikke med spf 50, saa da ble jeg reddet av nabojenta som hadde aloevera i hagen. Greit aa reise i et land der alle tar vare paa deg :)

 

Marte

Paa reisefot

Heii!! Er dere klare for masse bilder? Josef, en venn av meg fra USA, og jeg har reist en stund soerover i Costa Rica for aa sjekke ut litt natur, nye mennesker, og for min del en del fine steder aa surfe.

I Quepos fant vi noe som kunne ligne et norsk fiskevaer. Lukta og lydene var akkurat lik :) Nesten saa jeg savnet tilbake til Norge..


Selv om det er supert aa reise alene er det veldig godt aa av og til reise sammen med noen. Det kan vaere slitsomt aa hele tiden bli kjent med nye mennesker for deretter aa forlate de. Dessuten har man noen aa utveksle erfaring med, noen aa spise med og ikke minst aa le med om bussen aldri dukker opp. Her er vi i en av Costa Ricas mange nasjonalparker


Selv om jeg har vart paa en del strender etterhvert begynner jeg aldri aa tenke: aaah, enda en  strand, eller enda en solnedgang... likevel er det godt aa moete paa folk som akkurat har kommet til landet for aa bli minnet paa for et paradis jeg befinner meg i :)




Flutterby house er stedet aa vaere om du er i naerheten av Uvita, soer for Dominical. Her bor du omtrent midt i en nasjonalpark rett ved stranda. Det er lite turisme av den plagsomme typen og  du kan bo i hytter i traerne, med aper og krokodiller som naermeste naboer. Ikke minst  moeter du paa masse fantastiske mennesker.


Det gjoer ikke noe at jeg reiser med masse bagasje naar jeg faar venner som ikke er sene med aa hjelpe meg litt. Selv om jeg sikkert gaar glipp av backpacker-opplevelser...

Jeg klarte aa oedelegge brettet mitt, saa mens jeg venter aa at det skal bli fikset bruker jeg dette.


Malin har det minst like spennende for tiden, saa venter paa oppdatering fra henne...

 

Klem fra Marte

Opptur!

Jeg som skulle reise lett har plutselig faat supermye bagasje aa drasse paa. Av og til burde man holde seg til plan A. Min var aa leie surfebrett hele veien, men det er saa mye mer enkelt aa ha sitt eget.

I hvertfall, naa har jeg faatt shapet mitt eget brett og er kjempeklar for a proeve det i morgen. Planen er aa selge det foer jeg drar til Norge, men HEY, kanskje er det ikke altfor dyrt aa faa det med seg hjem. Jeg er klar for wetsuit og surfing i Lofoten naar jeg kommer hjem :D




Det har blitt en del solnedganger den siste uken <3


Aiii... Veggisparadis!

 

Klem fra Marte

Hektisk time-out

Motstridende overskrift. For ca 5 år siden hadde jeg inntrykk at det var status å være konstant på farta, travel og opptatt. I dag har vel en del tatt til vettet og skjønt at det er de som kan vrake og velge og si nei som det passer dem som er priviligert. "Hehe, ja, ironisk nok er facebook meint å brife med det fancye livet ein lever, men alle som bruker facebook mykje ender opp som datanerder" som Henning sa da nevnte at den eneste jeg kjenner som IKKE er på Facebook er en av de jeg misunner og er mest imponert av. Regner med det blir reisebrev denne reisen også frøken Hotvedt?

 

Alt er mulig for de som er målrettet, se bare på denne:

"Ja, nu er vi da gudskjelov kommet saa langt at vi bruker bare et skjørt. Forhaapentlig kan vi vel snart sleife det ogsaa"

 

Reiseruta mi den siste måneden har vært: Tromsø- Alta-Oslo-Alta-Rypefjord-Bodø-Glomfjord-Oslo. I løpet av neste måned kommer til å bli Oslo-Tromsø-Alta-Oslo-København-Oslo-Bergen and so on.. På tross av dette er det ikke ferie! Noen av destinasjonene er jobb. Dessuten har jeg jo nå fått resultatene fra masteren. Jobbsøking er kjempespennende, men det ta tid å finne alt jeg har drømt om de siste årene. For de som lurer, Oslo it is!

  

Ellers har denne tilværelsen involvert besøk på vevstua i Glomfjord. Hyggelig. Lovet mamma å vis deg Marte hva hun holder på med. Ellelrs trekker jeg med meg strikketøyet overalt. Dilla! Akkurat nå er jeg i Oslo, men morgen suser jeg til Tromsø for å jobbe litt. Kanskje det blir en film eller to på TIFF? Det skal dere vite SØRINGER, det må være det beste arrangementet i sin sjanger i Norge. Uansett. Nå skal jeg ut døra med husverten til Gudjon, som er intet mindre enn mine foreldres venninne fra Hammerfest, for en ekspedisjon til nærmeste garnbutikk :D kunne ikke ha vært bedre akkurat nå.

 

 

Malin, snart i en by nær deg ;)

 

Ps. Slenger med en video av hauken som spiste en dompapp utenfor kjøkkenvinduet på nyåret. Fryktelig dåslige lyforhold, men det gjelder å vise Marte alt hun går glipp av. Med kikkert var dette en fantastisk opplevelse fra første fjær til siste ben var fortært.

video:mvi0384

 

Destinasjon Playa Hermosa

Loerdag forlot jeg vakre, men kalde Orosi til fordel for Stillehavskysten og dens varme klima. Her er litt bilder fra reisen. For de som skal reise i Costa Rica senere skal dere vite at det er svaert enkelt å reise med buss fra a til å.






Kvelden ble avsluttet med å kike på fantastiske surfere, dog bølgene var små... Nå har  jeg instalert meg godt i Jacó hos Lisbeth Vindas, landes beste kvinnelige surfer. Ting ordner seg når man reiser alene. Jeg tror jeg kommer til å bli her en stund jeg ;)

Klem fra Marte

Men det er jo bare å kle på seg

I skrivende stund maser jeg litt på mamma for vi ser gjenskinner av sola i fjellene på andre siden av Glomfjorden. Jeg vil uuuuuuuuuut. Og for første gang i mitt liv var det JEG som måtte minne mamma på at vi har da klær. Hun er ikke tung å be, men sumler litt.

 

På folkehøgskolen pleide Henning synge Vinterbruden av Rotmo når vi var på tur samme hvordan været var. I dag dukket sangen opp i hodet mitt da snøen føyk forbi vinduet så jeg ikke kunne se annet enn hvitt, for så å avdekke solglimtet da det roet seg i støytene.

I rokk og fokk og is
I rokk og fokk og is 

Naken står du hvit med slør 
Og naken står jeg mens det snør 

 
Røde kirsebær og sort pippip med rødt nebb. Blir det penere? Er dårlig på fuglenavn. Litt for tidlig for Sorttrost kanskje?

 

Dagene går utelukkende til slektsgranskning, strikking, transkribering, og litt spaserturer for å nyte lyset (i den rekkefølgen). Innser at jeg har blitt noen år gammel når jeg nyter å se barna komme trekkende oppover med akebrett og jeg nesten blir veltet over ende når de er så ivrige at de ikke ser meg. 

 

 

 Malin

Ikke akkurat "same prosedure"

Det var det for så vidt ikke jula for to år siden heller, men da kom hele familien som noen galninger til Marte som allerede da hadde funnet ut at stedet å vært å jula er over havet ;) Men det har  vært en del Skype. Jeg har blitt nødt til å posere alene foran juletreet, og uten Marte jeg var den eneste som fant juletrepynting nok romantisk til å holde på to the bitter end. Vel vel, eg hadde det fint ;) I alle fall ble pyntinga foretatt på riktig dag! Den 23 J For tre år siden ble det den 24. siden jeg ble stuck litt ekstra i Canada pga storm i USA, velvel. Det er noe med det kontinentet der som rocker litt på tradisjonene våre

 Fugleredet er gått i oppløsning, men det viktigste er med :)

 

Må innrømme jeg fikk en tåre i øyekroken da det tross god planlegging lå en pakke til Marte under treet i Glomfjord. Da det var skyping tidligere på dagen besluttet mamma å ikke si til Marte at hun var glad i henne så ikke Marte skulle blir rørt og savne oss ekstra. For du var kanskje litt høy på pæra da du da du ikke kom til å savne jula hjemme? Hadde sikkert vært annerledes om det ikke hadde vært noe julestyr i Costa Rica?

 

Ellers har du nok dyreliv og eksotiske innslag, men det er uansett like gøy å våkne av lydene fra en tyggende og presende elg utenfor soveromsvinduet :p

 

Jeg fikk derimot et litt for eksotisk innslag på morgenen den 24. Det heter juleSTRØMPE av en grunn?. Ikke juleDORULLPYNT.  Marte, du vet hvordan nissemor funker i de sene timer iblant. savner du?



Og ellers? hadde vi ingen julenisse :O men vi ser jo at de lusker mellom buskene utenfor kjøkkenvinduet her i Glomfjord. Da var v vel bare ikke snille nok i fjor, hmmm


Eneste julesorten som er verdt å bake hos oss ;p
 

Forresten, du gikk glipp av noe enestående! Mamma hadde sørget for å ha pakket inn ALLE gavene flere dager i forveien! Ingen nervepirrende venting for barna (kremt) i år (fjor)!! Vel. Sånn kunne det ha vært om ikke bestemor og bestefar MÅTTE ha middagsluren sin. MAKAN!?!?! Uansett var det ikke noe problem. Pakkene er ikke det store lenger, synd egentlig. For den spenningen var så god, kriblingen, akk..




 

 

Malin og Matias

Les mer i arkivet » Mars 2013 » April 2012 » Mars 2012 » Februar 2012
  • hits