Refleksjoner fra reisen, om å reise

(Dette er starten på et brev jeg begynte på på vei til paradis i forrige uke) 


Det engang så høyfilosofiske utsagnet "veien er målet" har blitt så folkekjært og repetert at det er på nippet til å bli en klisje. Helt ærlig var det noe helt annet jeg tenkte da jeg våknet 45 minutter før siste innsjekking, og bare 4 timer på puta (det tar jo lengere tid å pakke for en uke enn for en måned. Det tar seg liksom ikke ut å komme med et miniflyttelass på en liten utflukt :p liker ikke å føle meg forfengelig ^^ )

 





Jeg og pappa startet alene fra Alta, men mamma, favorittgutten min og noen venenr hooppet på Hurtigbåten på Ørnes


Til poenget: Selve reisen, den fysiske. Du har forlatt hjemme, du forholder deg kun til det du har pakket med i tildelte antall kolli. Det er rett og slett ikke så mange valg å ta lenger! (om du ikke er på backpacking da, ikke vær så vanskelig...) På ferden mellom A og B er man så fri!! Prøv å kjenn etter neste gang du reiser :) Iallefall hilser jeg den følelsen hjertelig velkommen hver gang. Akkurat der og da er det ikke noe av særlig betydning du kan forandre på. Bortsett fra å oppgradere til 1 klasse om ungen i setet bak gneller for mye, eller endelig sette på gnagsåret 10 minutter for sent på en gåtur over Hardangervidda. been there..

 

Det jeg føler AKKURAT NÅ, på en Dash 8 som er i ferd med å lande i Bodø, er at jeg kan gjøre hva jeg vil! Jeg kan reise hvor jeg vil! Men hva det nå som befinner seg på alle mulige destinasjoner er jeg slett ikke sikker på om jeg egentlig er interessert i for øyeblikket...

 Finvær hele turen så piloten fløy lavt <3 helgelandskysten, hvem sa det ikke er hvite strender i Nord???

 

Hvem trenger 50" tv når man har panoramautsikt som dette underveis?

 

Malin

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

  • hits