Refleksjoner på tampen av livet som student

Jeg har elsket og hatet som juling! I dette øyeblikk står jeg for at mennesker som på noe tidspunkt har studert må ha et større følelsesspekter enn de som ikke har det. 

 

Bøkene har vært med OVERALT. Ambisjoner ;)

 Årene har gått så fort! Og bortsett fra de to første månedene har jeg vært sammen med Gudjon. Ikke minst har jeg samlet opp en fin bunt venner. Dere er alltid i tankene mine, og har kommet med de riktige ordene da de trengtes. Hele tiden har menneskene mine kommet og forlatt Tromsø, men vi har ikke lidd noen last av den grunn, selv om ikke alle har Facebook (you know who you are, hehe). At Marte bodde her i byen samtidig med meg et helt år var en høydare!

 

Ikke har jeg vært i Tromsø hele tiden heller! Tiden i Saskatoon lærte meg virkelig at norke studenter alldeles står over for god pedagogikk og matnyttig undervisning og tradisjoner, takke meg til innleveringer hver uke, som en annet barneskole. Vel, hehe ;)

Canada er alt du tror, og mer...

 

 Det første året og den siste måneden av mitt 5,5 år lange liv som student på universitetet i Tromsø har jeg fått bo hos Trude. Nostaligisk å gå den samme skoleveien igjen.

 

Jeg har gått fra direkte vannvidd der fingrene har skjelvet, til å være så rolig som i den mest fornøyelige drøm. Sistnevnte er vel mest sannsynlig en reaksjon på sjokk. Jeg tror det var til Sindre jeg sa fire dager før levering av masteren at ting jeg har fortrengt og funnet skikkelig komplisert og uoversiktlig er helt ok når jeg tar det fram etter noen måneder. Læringsprosess kanskje?

 

Det viktigste jeg har lært er

  • ALT er relativt
  • Det som har verdi er det som er sjeldent
  • Det skal en kompeks hjerne til for å forklare noe enkelt

 

 

Malin

 

4 kommentarer

Lene

01.des.2011 kl.22:28

Søting! :)

Jeg håper på den samme læringskurven når jeg har fire dager igjen av livet som student...

Klem

Malin og Marte

02.des.2011 kl.12:35

Lene: Garantert! Om ikke skal jeg komme å holde deg i hånda ;)

Kristin

02.des.2011 kl.12:46

Eg begynte å tenka på første forelesning i Tårnrommet med Hjørdis, da alle satt heilt forundra og såg forsiktig mot dei andre. Og etterpå, i SV-kantina, da ein gjeng av oss (kanskje bortsett fra Timmy og Gudjon :)) var sjenerte og prøvde å få i gang samtaler og finna ut kem dei andre egentlig var. 5,5 år. Tenk det. Så heldige me var som fant kvarandre og andre fine venner. Bratt læringskurve,ja. Og nå tenker eg at CV-nerden og karrierekvinnen Malin fortsetter den kurven ;)

Malin og Marte

06.des.2011 kl.01:28

Jajaaja! Det er jo nå det blir virkelig skummelt! For nå får kunnskaper større konsekvenser enn eget vitnemål! Visste du at GUdjon tok initiativ til kollokviegruppe for å få mitt mobilnr? Søting ;)

Skriv en ny kommentar

  • hits