Om å miste hodet, men så blir det jo jul!

..som en metafor såklart! Men når jeg får panikk kjennes det virkelig ut som hodet og kroppen er adskilt slik at tankene er skyer og kroppen er nummen. Eeeeh, ja jeg skriver på oppgaven. Nå strømmer lukten av Sara Bernard og lyd av jul fra kjøkkenet, Trude lager julestemning. Jeg kjenner at jeg lever!

 


Jeg må si at jeg er temmelig med kontakt med mitt "indre", og kan masse teori om å holde seg rolig og til fornuftens verden. MEN.. vel. Heldigvis har jeg vett nok til å ta en telefon til en eller annen som jeg vet ikke vil le av meg. Å få beskjed om å puste med magen eller gi meg selv en klem er alt som skal til... men mister man hodet har det pent lite å si hvor mye kunnskap man har fylt det med. Nemlig.

 
Mangler glasur, men jeg kunne tatt dem som de er nå altså!!!

Ellers er alt såre vell! Blir jo foret med lefser og annen middag (!). I tillegg til mitt eget lager med sukker og fett (i bunn og grunn er det jo det det er...). Dessuten har jeg kjøpt kjeks som jeg ikke er så glad i, bare fordi at det skal vare lengre, hehe. Snille pappaen min retter skrivefeil og holder meg generelt med selskap over nett og mobil. Da er det bare fint i grunn :)

 

Stor innspurtsklem fra Malin

2 kommentarer

Marte

27.nov.2011 kl.18:18

Beste innspurtsgodteriet! :)

Malin og Marte

27.nov.2011 kl.19:53

Marte: Jeg veeeeeet!!! Men det beste er jo lukten av julebakst :) Og laks med kantarellsaus ;) Flashback? Og så sitte rjeg jo på din/min gamle arbeidsplass!

Skriv en ny kommentar

  • hits