mars 2012

Teknologi altså...

Fra å ha videosamtale med Matias og pappa da jeg satt i gaten til å blogge på over 10.000 fots høyde!

Hører at en del bekjente har bommet litt med hvilken vei klokka skulle stilles i natt. Jeg derimot må stille den tilbake når jeg ankommer London straks.

 

 

At nettet til Norwegian ikke var så knall som lovet, kombinert med en pratsom sidemann førte til at jeg først får postet dette på hotellrommet etter en liten tur for engelsk øl og indisk curry. Flott standard på hotellet. På bildet over fra rommet skimtes Themsen.

 

God natt og ha en strålende mandag om noen timer. Det skal iallfall jeg (må jo bare bli bra når det første på taperen er hotellfrokost) Må nok etterhvert fortelle om den spreke sidekameraten min på flyet.

 

Klemmer fra Malin

Aldri si aldri

Oslo og iPhone. Say no more... Gitt opp mine prinsipper for en mann og jobben. Iallfall er det den beste mannen. Og den beste jobben. Makan til velkomst av kolleger tror jeg ikke har sin like. Står opp kl 6 med fryd! Det skal være sagt at jeg har innsett at ordentlig kollektivtrafikk har jeg ikke opplevd innen nå, og det har virkelig sine fordeler..:

Før jeg skryter for mye over min tilpassningsevner skal det sies at vi bor 2 minutter fra en skog. Nordmarka kalles den visst. Sommeren har det travelt ( kom nettopp fra en spasertur i tskjorte) så det ble med fire skiturer i år. Ullevålseter er fantastisk!

Ovenfor er det meninga at dere skal se en hakkespett.

Da skal jeg kaste meg i reiseklær og sette kursen mot Gardemoen og London. Jobb må vite. Business before pleasure ;) minimalt med fritid i dagslyset men sleng gjerne noen tips som kan rekkes til fots rundt Westminster min vei.

Malin

Gode mennesker og god tid. Nicaragua

I Costa Rica var det mange som var skeptiske når jeg fortalte at jeg skulle reiste til Nicaragua. De fortalte at Nicaragua er et skumlere og mer fattig enn nabolandet. Selv har jeg bare hatt gode opplevelser der. Menneskene jeg har møtt er fordomsfrie, vennlige og ydmyke. Naturen er vakker, surfen god og turistene av den gode sorten.

Tiden i Nicaragua har vært preget av avstand mellom hver gang jeg har hatt tilgang til strøm, telefon og butikker. Derimot har nærheten til bølger, strand og skog vært stor. Dessuten har jeg møtt på mange fantastiske mennesker den siste tiden, med bakgrunn fra hele verden, men likevel så like på mange måter. 


Foto: Mike Lasota
Jeg følte meg kjempeprivilegert som kunne våkne med denne utsikten, et av Nicaraguas beste surfespot. Altså kunne jeg sjekke forholdene med en gang jeg våknet og bare ligge å vente på bølgene. Selv om jeg aldri har surfet så mye som den siste tiden har også hengekøyefaktoren har vært skyhøy ;)

Gode folk!

 

Jeg og noen nye venner tok en båt til en vulkansk øy i Lago de Ometepe, som er en stor innsjø midt i Nicaragua. Menneskene på øya lever stort sett av fiske og jordbruk. Det slo meg hvor merkelig det var å se folk som drev jorda meg okse og plog samtidig som de snakket i mobiltelefon. Jeg møtte på folk på min alder som pendlet til fastlandet for å studere, men som ønsket et rolig liv i dette lille samfunnet. Det er kjempeinteressant at disse menneskene ønsker en viss utvikling samtidig som at de ønsker å ta vare på mange av de gamle verdiene.




Lindsey og Greg er to fantastiske mennesker fra Yucon, Canada, som også er i Nicaragua for å surfe. Her spiller vi Cribbage. Noen som har spilt det i Norge?

 

Noen dager før avreise reiste jeg til kolonibyen Granada for å se hva urbane Nicaragua hadde å tilby. Alle menneskene jeg traff på var veldig trivelige, men kanskje mer hektiske enn utenfor byen. Likevel var det masse spennende å se, høre og lukte og jeg kunne finne nydelig gatemat.




Akkurat nå er jeg hjemme i Norge etter noen dager i Oslo og Glomfjord og nå i Alta. Jeg er litt språkforvirret, men ellers avklimatisert og klar for det vinteren har å tilby. Dessuten var det kjempegodt å komme hjem til verdens beste venn, lillebror Matias<3

 Klem fra Marte

  • hits